Skrevet av Freddy dos Santos, VIF-spiller.

Jeg befinner meg på hytteferie i Østfold med masende barn, en relativt lunken fotballtitter av en samboer og med et stort reisefølge som disker opp felles frokost, lunsj og middag. Sola skinner ute, og hytta har ikke tv. De andre gutta og jeg sniker oss over til nabohytta for å få med oss noen kamper innimellom. Og det slår meg hver gang jeg får mine minutter foran tv-skjermen; fotball-VM er ren og pur glede!

Allerede nå syns jeg det er på tide å trekke VMs første konklusjon, selv om flere av lagene ennå ikke har vært gjennom sin åpningskamp. Nei, jeg skal ikke fortelle hvem som løfter pokalen til slutt, men det jeg vil si er at det virker som det denne gang virkelig er snakk om et VERDENSMESTERSKAP.

Hva har skjedd med Tyskland?

Hva har skjedd med Tyskland?

For meg er det det aller mest gledelige hittil. Seire og poeng har reist tilbake til land fra store deler av verden, ikke bare de ”vanlige” lagene fra Europa og Sør-Amerika . USA ryster stormakten England, Sør-Korea og Japan viser at de kan også utenfor deres egen bakgård og Ghana tar en solid skalp fra Europa. Og de gjør det ikke bare med defensiv eller kynisk innstilling, nei, de møter motstanderne med teknikk, løpskraft, styrke og vilje til offensiv fotball. De afrikanske lagene er utvilsomt VMs mest muskuløse, mens de asiatiske har kondisjon som Myggen på sitt beste. Det er godt det er pause i Tippeligaen, for vi blir fort avslørt her hjemme på bjerget når sammenlikningen er så nærliggende som akkurat nå.

Likevel er det ikke til å unngå å se at de fleste av de aller største har fått med seg tre poeng, selv uten virkelig å imponere. Det er den tradisjonelle resepten for gull, for sjelden klarer de å briljere gjennom et helt mesterskap.

Laget som fikk alt til å stemme fra start av var Tyskland. Gode gamle Tyskland, i en helt ny innpakning. Laget jeg er lært opp til at vi rett og slett ikke heier på. Ikke pga deres brokete krigsfortid, bevares, dette er fotball, ikke politikk. Men fordi de som lag var en maskin som knuste alt på sin vei. Til og med Maradona i 1990.

Men hva skjer nå? Jeg var i Berlin under forrige VM og så begynnende tendenser da. De spiller jo rett og slett fantastisk morsom og offensiv fotball. At de bruker en ung og kjapp spiller som Ösil, med ferdigheter som en brasilianer, er det noe utysk over. Og Schweinsteiger er jo mye bedre enn erketyske Ballack. Legg til side at Australia var bittelitt dårligere enn miniputtlaget til Teisen IF – og at det blir langt mer vrient for de store, tunge stopperne til Tyskland når motstanderne har Messis rappe føtter eller Torres` kraft og pondus – så står tyskerne fram som en deilig pakke som alt fra den mest innbitte tiki-tika elsker til Drillo kan beundre.

Jeg unnskylder den noe målfattige VM-starten med premierenerver og sniker meg som en panter ut for å se Spania pynte på målstatistikken i ettermiddag.

Les alle VM-bloggene på VG Nett her!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende